Gaza er i ruiner - andre perspektiver
Et svar til Paul om lederskap og kontekst
Hei Paul.
Jeg har av og til lest det du skriver om Israel-Palestina-konflikten, særlig fokuset på palestinsk lederskap, blant annet denne om Gaza i ruiner og uansvarlig ledelse.
Vi er gode venner, så jeg kunne tatt dette privat, men jeg tror denne diskusjonen fortjener et åpent forum (og jeg tror dine ubevisste eller bevisste motiver liker at det er et åpent forum). Jeg lurer på om du ser hele bildet her, eller om du - bevisst eller ubevisst - velger et perspektiv som bare forteller halve historien. Kontroversielle innlegg skaper engasjement og skaper identitetsfølelse, men i en situasjon med så mye lidelse trenger ledelse og valg av tema en grundigere diskusjon.
Motivene dine, etter min tolkning, er ikke for å lære, endre mening eller søke sannhet, men skape debatt. Jeg håper ikke du bruker denne situasjonen for å tilfredsstille dine motiver om å være rebell, få til en diskusjon for å sprite opp livet og søke din identitet som den kontrære. Hvis du bevisst eller ubevisst (eller automatisk som jeg liker å kalle det) gjør dette, tenker jeg det som en ganske morbid motivasjon. Jeg tror ikke svaret mitt endrer en eneste pro-israeler eller dine meninger Paul, fordi motivene er ikke å endre mening eller ta andre perspektiver. Slik er det med mange i denne konflikten, og for meg vitner din Facebook profil noe av det. Kontroversielle innlegg skaper engasjement, men i en situasjon med så mye lidelse trenger vi analyser som ser hele konteksten.
photo credit: MAXAR TECHNOLOGIES/HANDOUT VIA REUTERS)
La meg først si det åpenbart: Vi snakker om en ekstremt alvorlig situasjon hvor Israel estimerer 20.000 døde (1), Gaza sine myndigheter over 53.000, og uavhengige The Lancet estimerer at over 100.000 er drept, kanskje opp imot 186.000 hvis vi inkluderer indirekte tall som sult, kroniske sykdommer, vannmangel, infeksjoner og epidemier, psykisk helse og begravd under ruiner (2). Israelsk dødsfall er 1.195 den 7. oktober og 416 drepte soldater (3). Hvor mange palestinere skal drepes før vi sier nok er nok? Hva er grensen for hevn? Det viktigste fokuset nå må være å få slutt på krigen og forstå hva det er som fører til at flere og flere blir drept. Det er helt legitimt å snakke om Hamas her, men det er ufullstendig å ikke også diskutere den israelske regjeringen og USAs rolle i å opprettholde konflikten.
Om det palestinske lederskapet: Det er ingen som er uenig i at det palestinske lederskapet -- Fatah og Hamas -- er korrupt, autoritært (som de fleste muslimske lands ledere) og til lite hjelp for verken fred eller forbedre palestinernes situasjon. De aller fleste palestinerne selv er helt enig i det. Men å snakke om Hamas og palestinsk lederskap uten å ta inn konteksten blir svært mangelfullt. Hva mener jeg med kontekst? Okkupasjon, konkurranse og konflikt innad mellom Hamas og Fatah, israelsk økende geografiske ekspansjon gjennom bosetninger, veier, okkupering av vannressurser, land, og ikke minst å gjøre betingelsene for en levedyktig palestinsk stat umulig.
Splittelsen mellom Hamas og Fatah er ikke tilfeldig. Det er et direkte resultat av demokratiske valg i 2006 som både Israel og vesten nektet å anerkjenne da Hamas vant (4). Etter at Hamas tok kontroll over Gaza i 2007, har palestinerne levd under to separate regimer - Hamas i Gaza og Fatah på Vestbredden. Denne splittelsen har lammet muligheten for effektiv palestinsk statsdannelse og gjort det enklere for Israel å påstå at "det finnes ingen palestinsk partner for fred." Splittelsen har også ført til maktkamp framfor fokus på felles nasjonsbygging. Dette er klassisk "splitt og hersk"-dynamikk som okkupasjonsmakter har brukt gjennom historien.
Israels kontroll over kritiske ressurser gjør reell statsbygging nesten umulig. Palestinere på Vestbredden har tilgang til bare 73 liter vann per person per dag, mens WHOs minimum er 100 liter og israelske bosettere forbruker i gjennomsnitt 230-300 liter. Israel kontrollerer 85% av vannressursene i det okkuperte området (5). Gaza har mistet 95% av sin rene vannforsyning (6). Israels kontroll over alle grenseoverganger, luftrom og maritime grenser kveler økonomien. Palestinere kan ikke bygge infrastruktur i 60% av Vestbredden (Område C) uten israelsk tillatelse, som nesten alltid nektes (7). I Gaza er det nesten ikke avlinger eller bygninger og infrastruktur igjen (8). Under slike forhold ville selv det mest kompetente lederskap slite med å levere grunnleggende tjenester. Jeg har vært over 10 ganger i Israel og Palestina. Over tid så ser du endringene med det egne øyne.
Som du vet, fører fattigdom og usikkerhet ofte til autoritære tendenser (9). Fastlåste konflikter fører også til at inngruppen blir sterk og sterke prototype-ledere som står imot motparten vokser frem (10). Vi har kjørt samspill og ledelse modul 1 så mange ganger at vi gang på gang ser at selv i en slik mikrosituasjon blir "oss og dem"-følelsen ekstremt sterk. Da er det ikke rart at man støtter opp om egen gruppe når bombene faller over hodet på deg. Den psykologiske tilbaketrekningen fører da til motstandskamp og gjerne også radikalisering (11).
Når det religiøse spiller så stor rolle som det gjør i Palestina (og i deler av Israel) kan det fort utvikle seg autoritær ledelse, hvor kontroll og undertrykkelse av intern dissens blir viktig for å holde gruppen stabil (12). Kjemper du mot andre grupper, blir du svakere hvis det er splittelse innad i gruppen. Som evolusjonsbiologen D.S. Wilson sa: "selfishness beats altruism within groups, altruistic groups beat selfish groups between groups" (13). Dette er relativt kjent dynamikk og ikke overraskende.
De samme psykologiske mekanismene vi ser hos palestinsk lederskap opererer også i israelsk politikk (14). Hver gang det er en sikkerhetstrussel, styrkes de mest hardlinjer-orienterte politikerne. Netanyahu har konsekvent spilt på frykt for å beholde makten (15). Israels dreining mot mer høyreekstreme politikere som Ben-Gvir og Smotrich er et klassisk eksempel på hvordan eksistensiell frykt driver velgere mot autoritære ledere som lover sikkerhet til enhver pris (16). Denne dynamikken er identisk med den som driver palestinere mot Hamas etter hver israelsk bombekampanje - folk i eksistensiell frykt velger "sterke" ledere som lover beskyttelse.
Det som overrasker meg er at du med din livslange erfaring med samspill og ledelse ikke hever deg over konflikten, men faller i å heie på én part (les: Israel). Jeg vet ikke hvilke motiver som spiller ut her, men dette er jo ikke bra verken for Israel eller Palestina. Historie er viktig, men fremtiden er mye viktigere enn den blir anerkjent til å være. Å skape en god fremtid for israelere og palestinere er viktigere.
photo credit: REUTERS
Israels egne demografiske utfordringer driver også konflikten. Ultra-ortodokse utgjør nå 13% av befolkningen og forventes å nå 33% innen 2065 (17). Bare 50% av ultra-ortodokse menn er i arbeid, sammenlignet med 87% av andre jødiske menn (18). Samtidig flytter mange sekulære, liberale israelere ut av landet - 630.000 israelere bor nå i utlandet. En økende andel liberale og sekulære israelere ønsker å emigrere og har forlatt landet (19). Denne demografiske endringen styrker de mest ekstreme religiøse og nasjonalistiske kreftene i Israel og svekker fredsleiren (20). Netanyahu utnytter denne polariseringen og bruker nå krigen for å unngå korrupsjonsdomfellelse - han var i rettssak for bestikkelser, bedrageri og tillitsbrudd før 7. oktober, men krigen har effektivt satt rettssakene på pause (21).
Så kommer de helt grunnleggende etiske vurderingene: Er det rett å drepe 50.000-100.000 mennesker og destruere bygningene i et helt land? Er det bra? Er det god ledelse? Er det riktig å beholde gisler i Gaza? Eller en annen måte å tenke på: hvor mange må bli drept før krigen ikke kan rettferdiggjøres lenger? Er det ok å drepe så mange for å få noen gisler fri? Skal så mye ødelegges for å få noen gisler fri? Hva er de etiske vurderingene rundt det. Hva Hamas gjorde 7.oktober var forkastelig. Responsen til Israel er mye verre enten jeg er konsekvensetiker eller dydsetiker.
Så kan vi snakke om lederskap og mål. Hva er målet til Hamas? Er det fred? Eller er det å tvinge Israel til folkemord så de må leve med omdømmetap og miste støtten rundt omkring i verden? (22) Det ser ganske tydelig ut som at Netanyahu har andre mål enn bare å få ut gislene. Han skal redde sitt eget skinn? (23) Med fokus på krigen slipper han å fokusere på alle problemene Israel har i sin egen befolkning og ikke minst med seg selv. Smotrich og andre i regjeringen er jo åpne om sine mål (24). De vil fordrive palestinerne fra sitt eget land (25).
Pete Marovich/European Pressphoto Agency Amanda Sabga/Boston Herald
USAs ubetingede støtte til Israel - 3,8 milliarder dollar årlig i militærhjelp (26), diplomatisk beskyttelse gjennom FN-vetoer (27), og våpenleveranser selv under Gaza-krigen - forsterker den ekstreme maktubalansen (28). Den er sterkt drevet av den israelske lobbyen (29). Denne ubalansen gjør konstruktive forhandlinger umulige og forsterker palestinsk følelse av håpløshet. Når Israel ikke møter reelle konsekvenser for okkupasjon og ekspansjon, har de ingen insentiv til å søke fred. Samtidig er folkeopinionen i USA i endring -- 68% av unge amerikanere under 35 år mener nå at Israel begår folkemord i Gaza (30). Dette kan på sikt endre USAs forhold til Israel og skape et eksternt press som kan endre dynamikken. Israel må endre politikken sin hvis de mister støtte fra USA. Da står de nærmest alene (31).
For å forstå palestinsk lederskap må du ikke bare se situasjonen de lever under, men også hva Israel gjør og israelske interne motsetninger. En komplett lederskapsanalyse må inkludere alle faktorer - ellers blir den et politisk verktøy for å fremme sin identitet, ikke en seriøs analyse. Du har rett i at palestinerne har blitt sviktet av sine ledere. Men denne svikten har ikke skjedd i et vakuum. Når et folk lever under militær okkupasjon i over 50 år, når deres land systematisk blir stjålet (32), når deres bevegelse er begrenset av hundrevis av sjekkpunkter (33), når de ikke har kontroll over egne grenser eller ressurser, og når de lever under konstant trussel om militær makt - da er ikke gode ledere som fokuserer på utvikling og demokratibygging det som naturlig vokser fram (34). Okkupasjonen skaper ikke bare lidelse, den forvrir hele den politiske utviklingen og gjør konstruktivt lederskap nærmest umulig (35). Dette er ikke for å unnskylde korrupsjon eller autoritære tendenser, men for å forstå hvorfor de oppstår og består.
Jonas Witt/Flickr
Det slående med denne konflikten er hvordan interne stridigheter på begge sider driver volden framover. Både israel og palestinerne er fanget i et mønster der interne maktkamper gjør fredelige løsninger umulige. Palestinsk splitting mellom Hamas og Fatah hindrer en koordinert nasjonal strategi (36), mens Israels koalisjonspolitikk gir ekstreme minoriteter uforholdsmessig makt (37). Det tragiske er at mange vanlige mennesker på begge sider ønsker fred og sikkerhet, men ledere på alle sider har personlige og politiske interesser i konfliktens fortsettelse. Denne innsikten burde gjøre oss skeptiske til ensidige analyser som legger all skyld på én side. En ærlig lederanalyse må se på hvordan fastlåste konflikter og okkupasjon forvrenger politikk og fremmer ekstremisme på alle sider. I tillegg, jo lenger i fra vi er fra konflikten, jo mer går vi inn i gruppeidentitetskamper på hver sin side av konflikten og klarer ikke å heve blikket og se på dette fra en litt mer overordnet dynamikk. Det burde du klare Paul, som har sett hvordan identiteter skapes på minutter og timer og hvordan det preger gruppers samarbeid og konflikter i 5 dager og hvor vanskelig det er for gruppene å få til en felles identitet med et sterkt etisk og globalt perspektiv. Desto viktigere.
For å gå tilbake til din artikkel i subjekt, Paul. Palestinerne fortjener bedre, men Gaza er ikke i ruiner bare på grunn av fravær ansvarlig ledelse. Gaza er i ruiner, i enda større grad, fordi for mange i Israelske lederskapet har lyst til å fjerne all livsgrunnlaget til Gaza, fordrive dem, og tar over land. Det har de gjort litt og litt siden 1947 (38). Nå gjør de det på Vestbredden (39). I veien står titusener av døde Palestinere. Det kaller jeg uansvarlig ledelse. Kunne Israel ledet annerledes? Ja, de kunne vist at Palestinerne fikk sin egen stat, et livsgrunnlag for en stat og latt Palestinerne få handlet med resten av verden. Først da, kan vi se om Palestinerne kan søke å rydde opp i egne rekker, gi ansvar til eget lederskap. Først da, kan vi virkelig si at det er fravær av ansvarlig fra palestinske ledere.
Anbefalt litteratur:
Om historisk perspektiv:
Rashid Khalidi: "The Hundred Years' War on Palestine"
Avi Shlaim: "The Iron Wall"
David Grossman: "The Yellow Wind"
Om palestinsk politikk og Hamas:
Tareq Baconi: "Hamas Contained"
Jonathan Schanzer: "Hamas vs. Fatah"
Sarah Roy: "Gaza Strip: The Political Economy of De-development"
Norman Finkelstein: "Gaza: An Inquest into Its Martyrdom"
Om israelsk samfunn og politikk:
Anshel Pfeffer: "Bibi: The Turbulent Life of Benjamin Netanyahu"
Gershom Gorenberg: "The Accidental Empire"
Anita Shapira: "Israel: A History"
Om amerikansk rolle og geopolitikk:
John Mearsheimer & Stephen Walt: "The Israel Lobby"
Om psykologiske aspekter:
Daniel Bar-Tal: "Intractable Conflicts"
Løpende kilder:
Haaretz, Gideon Levy & Amira Haas
Human Rights Watch
B'Tselem
REFERANSER:
Jamaluddine, Z., Checchi, F., & Campbell, O. M. (2023). Excess mortality in Gaza: Oct 7--26, 2023. The Lancet, 402(10418), 2189-2190. https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(24)01169-3/fulltext https://www.france24.com/en/middle-east/20240711-more-than-186-000-dead-in-gaza-how-credible-are-the-estimates-published-on-the-lancet
Baconi, N. (2018). "Hamas Contained: The Rise and Pacification of Palestinian Resistance." Stanford University Press. Khalidi, R. (2020). "The Hundred Years' War on Palestine." Metropolitan Books
https://www.btselem.org/water https://www.worldbank.org/en/programs/water-in-west-bank-and-gaza https://www.amnesty.org/en/latest/campaigns/2017/11/the-occupation-of-water/
https://www.btselem.org/planning_and_building https://www.ochaopt.org/location/area-c
Inglehart, R., & Welzel, C. (2005). Modernization, Cultural Change, and Democracy: The Human Development Sequence. Cambridge University Press. Acemoglu, D., & Robinson, J. A. (2006). Economic Origins of Dictatorship and Democracy. Cambridge University Press.
Bar-Tal, D. (2013). Intractable Conflicts: Socio-Psychological Foundations and Dynamics. Cambridge University Press. Haslam, S. A., Reicher, S. D., & Platow, M. J. (2020). The New Psychology of Leadership: Identity, Influence and Power. Routledge.
Moghaddam, F. M. (2005). "The Staircase to Terrorism: A Psychological Exploration". American Psychologist, 60(2), 161-169.
Kruglanski, A. W., Gelfand, M. J., Bélanger, J. J., Sheveland, A., Hetiarachchi, M., & Gunaratna, R. (2014). "The Psychology of Radicalization and Deradicalization: How Significance Quest Impacts Violent Extremism". Political Psychology, 35(S1), 69-93.
Wilson, David Sloan. Does altruism exist?: culture, genes, and the welfare of others. Yale University Press, 2015.
Stenner, K. (2005). The Authoritarian Dynamic. Cambridge University Press. Bar-Tal, D. (2013). Intractable conflicts: Socio-psychological foundations and dynamics. Cambridge University Press.
Hirsch-Hoefler, S., Canetti, D., Rapaport, C., & Hobfoll, S. E. (2016). Conflict will harden your heart: Exposure to violence, psychological distress, and peace barriers in Israel and Palestine. British Journal of Political Science, 46(4), 845-859.
https://www.jpost.com/israel-news/article-810642 https://www.timesofisrael.com/data-shows-post-oct-7-emigration-surge-from-israel-which-has-since-stabilized/ https://www.jpr.org.uk/reports/israelis-abroad-transformation-jewish-diaspora
Scham, P. (2018). "A Nation that Dwells Alone": Israeli Religious Nationalism in the 21st Century. Israel Studies, 23(3), 207-215.
Baconi, N. (2018). Hamas Contained: The Rise and Pacification of Palestinian Resistance. Stanford University Press.
https://www.theguardian.com/world/2025/may/06/hamas-israel-hunger-war-in-gaza
https://www.theguardian.com/world/2024/jan/29/israeli-ministers-attend-conference-calling-for-voluntary-migration-of-palestinians https://www.theguardian.com/commentisfree/2025/may/09/israel-leaders-palestinian-territories-bezalel-smotrich-gaza-7-october
https://www.middleeasteye.net/news/49-times-us-has-used-veto-power-against-un-resolutions-israel
https://www.state.gov/military-assistance-to-israel/ https://apnews.com/article/israel-weapons-us-sale-netanyahu-trump-gaza-c53a61873314be2336c3733b97d89ff3
Mearsheimer, J., & Walt, S. (2006). The Israel Lobby. London Review of Books, 28(6). https://www.lrb.co.uk/the-paper/v28/n06/john-mearsheimer/theisrael-lobby Pappe, Ilan. 2024. Lobbying for Zionism on Both Sides of Atlantic. London: Oneworld Publications
https://today.yougov.com/politics/articles/48442-has-genocide-been-happening-israel-gaza-americans-split-holocaust-native-americans-ukraine-poll https://news.gallup.com/poll/657404/less-half-sympathetic-toward-israelis.aspx
https://merip.org/1988/09/notes-on-palestinian-political-leadership/
Saha, S., & Sen, K. (2023). Do economic and political crises lead to corruption? The role of institutions. Economic Modelling, 124, 106307. Gorenberg, G. (2006). The accidental empire: Israel and the birth of the settlements, 1967-1977. Macmillan.
Qarmout, T. (2023). What is behind the Palestinian split and what makes it difficult to end? A historical institutional analysis from a settler colonial lens. Third World Quarterly, 44(4), 686-704.
Khalidi, R. (2020). The hundred years' war on Palestine: A history of settler colonialism and resistance, 1917--2017. Metropolitan Books. Pappé, I. (2006). The ethnic cleansing of Palestine. Oneworld Publications.